Jeg erklærer meg selv herved til en dårlig blogger! Ca i annen hvert innlegg skriver jeg; lenge siden sist..blablabla. Men her er jeg igjen. Etter ennå en uke med bloggpause. Men slik er det når man er slik en busy person, kan ikke alltid legge inn tid til blogging, no offense, men er ikke akkurat det som kommer øverst på min to-do-liste. I helgen var jeg på en strand i Half Moon Bay, som riktignok er kjempevakkert og koselig osv osv. Det ser altså sånn her ut:
Da vi skulle ta fatt på den en times lange kjøreturen fra Orinda til Half Moon Bay, var det kjempe varmt og deilig (i Orinda.) Men da vi kom frem til, det jeg hadde forestilt meg, som et paradis, blåste det katter og høy, og vår strand drøm ble knust i tusen milioner sandkorn. Men siden vi var tre europeere som hadde dratt på tur, måtte vi selfølgelig prøve og sole oss. Men til ingen nytte, holdt på og fryse ihjel, og jeg bare furta hver gang vinden tok fatt i en ny kg med sand og strødde over meg. Så da dro vi på en kafe og spiste lunsj, for deretter kjøre racerbil hjem til Orinda for å prøve og utnytte den siste solen som var igjen for dagen.
På kvelden var jeg på bursdagsfest. Jeg kjøpte to heliumsballonger i gave. En til hvert bursdagsbarn. Jeg er sååå gavmild :D Neida, men serr! Alle har jo bursdag her hele tiden! Jeg blir jo helt blakk. Og dessuten er min bursdag når jeg kommer hjem, så det vil si at jeg ikke får noen gave tilbake uansett. Meeen, ikke tenk på det. Jeg er ikke gjerrig, bare fattig! Dessuten er det ikke noe vits og kjøpe stoore gaver, for vi er jo au pairer, remember? Så det vil si at man må pakke med seg tingene når man skal utvandre fra USA igjen! Så egentlig er jeg kjempe snill som ikke gir store gaver som vennene mine må knake og tenke på hvordan de skal greie og få med hjem!
(Guuud, klokken er faktisk snart ti. Og jeg trenger 8 timer med søvn. Hvertfall natt til torsdag! Siden på torsdager jeg trener jeg tre ganger! Først basket, så løper jeg, så turning i to timer på kvelden. Når torsdagskvelden kommer går jeg faktisk inn i koma når jeg endelig har kommet meg til sengs. Flaks for meg at jeg har fri på fredager!)
Greit. Da tar vi resten i fort fart. Sååå søndag var jeg på baseball match, som var ganske morsomt faktisk. Morsommere enn amerikansk fotball. Skjønte faktisk nesten reglene før kampen var ferdig. Sååå, det vil jeg gjøre igjen.
Så spoler vi til i dag der jeg ble fly forbanna da jeg satt i et lyskryss og ventet på at det skulle bli grønt. For damen i den fremste bilen fant plutselig ut at hun kjennte hun som kjørte bilen bak, så da bestemte hun seg faktisk for og stikke hele overkroppen ut av vinduet for og ha en samtale! Midt i lyskrysset! Og ikke nok med det, da det ble grønnt, og folk begynte og tute, måtte hun selvfølgelig bruke tre år for og avslutte samtalen! Herre guuud. Hva med og ta hensyn til andre som sitter og venter på grønnt. Kaaanksje det hadde vært en idè og kjørt til en parkeringsplass, eller i det minste kjørt til side slik at andre kan komme forbi? Noen mennesker er og blir dumme.
Men det jeg egentlig skulle fortelle om i dag var at jeg har pakket en koffert med vinterklær som jeg tenkte at Martin kan ta med seg hjem. Meen, til min store forskrekkelse kunne jeg nesten ikke se noe forskjell, før og etter jeg pakket kofferten, i klesskapet mitt.
Sååå, først så det slik ut:
Så gikk masse klær i kofferten:
Og sååå: tataaaa, nesten tomt jooo! Nei, vent..
Jaaaajaaa. Jeg måtte ta en trist avksjed med mine kjære uggs. Begynte faktisk nesten og gråte. Neeeida. Jeg ser dem jo om ca 3,75 mnd! Which is a pritty short time! Kommer sikkert ikke til og merke at jeg savner dem engang. Men anyways, så kommer det til og være for varmt til og bruke dem. Så det går bra! :) Men nå skal jeg sove. God natt
Da vi skulle ta fatt på den en times lange kjøreturen fra Orinda til Half Moon Bay, var det kjempe varmt og deilig (i Orinda.) Men da vi kom frem til, det jeg hadde forestilt meg, som et paradis, blåste det katter og høy, og vår strand drøm ble knust i tusen milioner sandkorn. Men siden vi var tre europeere som hadde dratt på tur, måtte vi selfølgelig prøve og sole oss. Men til ingen nytte, holdt på og fryse ihjel, og jeg bare furta hver gang vinden tok fatt i en ny kg med sand og strødde over meg. Så da dro vi på en kafe og spiste lunsj, for deretter kjøre racerbil hjem til Orinda for å prøve og utnytte den siste solen som var igjen for dagen.
På kvelden var jeg på bursdagsfest. Jeg kjøpte to heliumsballonger i gave. En til hvert bursdagsbarn. Jeg er sååå gavmild :D Neida, men serr! Alle har jo bursdag her hele tiden! Jeg blir jo helt blakk. Og dessuten er min bursdag når jeg kommer hjem, så det vil si at jeg ikke får noen gave tilbake uansett. Meeen, ikke tenk på det. Jeg er ikke gjerrig, bare fattig! Dessuten er det ikke noe vits og kjøpe stoore gaver, for vi er jo au pairer, remember? Så det vil si at man må pakke med seg tingene når man skal utvandre fra USA igjen! Så egentlig er jeg kjempe snill som ikke gir store gaver som vennene mine må knake og tenke på hvordan de skal greie og få med hjem!
(Guuud, klokken er faktisk snart ti. Og jeg trenger 8 timer med søvn. Hvertfall natt til torsdag! Siden på torsdager jeg trener jeg tre ganger! Først basket, så løper jeg, så turning i to timer på kvelden. Når torsdagskvelden kommer går jeg faktisk inn i koma når jeg endelig har kommet meg til sengs. Flaks for meg at jeg har fri på fredager!)
Greit. Da tar vi resten i fort fart. Sååå søndag var jeg på baseball match, som var ganske morsomt faktisk. Morsommere enn amerikansk fotball. Skjønte faktisk nesten reglene før kampen var ferdig. Sååå, det vil jeg gjøre igjen.
Så spoler vi til i dag der jeg ble fly forbanna da jeg satt i et lyskryss og ventet på at det skulle bli grønt. For damen i den fremste bilen fant plutselig ut at hun kjennte hun som kjørte bilen bak, så da bestemte hun seg faktisk for og stikke hele overkroppen ut av vinduet for og ha en samtale! Midt i lyskrysset! Og ikke nok med det, da det ble grønnt, og folk begynte og tute, måtte hun selvfølgelig bruke tre år for og avslutte samtalen! Herre guuud. Hva med og ta hensyn til andre som sitter og venter på grønnt. Kaaanksje det hadde vært en idè og kjørt til en parkeringsplass, eller i det minste kjørt til side slik at andre kan komme forbi? Noen mennesker er og blir dumme.
Men det jeg egentlig skulle fortelle om i dag var at jeg har pakket en koffert med vinterklær som jeg tenkte at Martin kan ta med seg hjem. Meen, til min store forskrekkelse kunne jeg nesten ikke se noe forskjell, før og etter jeg pakket kofferten, i klesskapet mitt.
Sååå, først så det slik ut:
Så gikk masse klær i kofferten:
Og sååå: tataaaa, nesten tomt jooo! Nei, vent..
Jaaaajaaa. Jeg måtte ta en trist avksjed med mine kjære uggs. Begynte faktisk nesten og gråte. Neeeida. Jeg ser dem jo om ca 3,75 mnd! Which is a pritty short time! Kommer sikkert ikke til og merke at jeg savner dem engang. Men anyways, så kommer det til og være for varmt til og bruke dem. Så det går bra! :) Men nå skal jeg sove. God natt
Jippi, nytt innlegg!! Husk å be Martin ha lite med seg så kan du fylle opp litt i hans koffert også!
SvarSlettDrar til narvik i morgen i konfirmasjon, kan si det sånn at det er ikke badetemperatur der:)
klem mamma