Alt for mye å skrive! Klokken er alt for mye!

Okei, jeg har et tusen og femti ni ting jeg vil skrive! Jeg kans starte med å si at denne dagen har vært veldig fin, bortsett fra avslutningen av den! Har nettopp stått i femten min og prøvd å drepe en milliard maur som vandrer rundt i badekaret mitt! Og som om ikke det er nok, nå som jeg akkurat har satt meg ned i senga for og skrive, kryper det en maur over skjermen på pcen min! Ekle maur! Noen som har noe tips på hvordan drepe maur? Jeg er villig til å prøve alt. Har tilogmed prøvd å støvsuge dem opp, det var egentlig ganske morsomt, men jeg er redd for at de skal krabbe ut av støvsugeren igjen :(


Om i dag:
I morges våknet jeg til noe som er utrolig sjeldent i CA, nemlig snø! Når man snakker om sola.. Whitney satt nemlig og snakket om at det aldri snør i Orinda, og at snøen aldri blir liggende hvis den først kommer. Snøen har nemlig ikke lugget på bakken i alle de ti årene som mine vertsforeldre har bodd her! Så hvorfor kommer den nå? Veldig merkelig. Men jeg likte det, fikk litt julestemning! Og i løpet av dagen smeltet snøen i solsteiken. :D

Prøvd og ringe til DMV for å få oppkjøring, men greia er at jeg kommer til sånn derre automatisk svaringsmaskin som man liksom skal svare på masse spørsmål til! Og siden jeg ikke er en blod ekte amerikaner så skjønner jo selvfølgelig ikke den hva jeg sier!! Herre Jesus. Så etter at jeg hadde hørt "can you repeat that" eller "I didn't get that" sånn ca 50 ganger sa den endelig; "jeg setter deg over til en som kan snakke til deg". Jippi tenker jeg da, men så får jeg høre: det er ti eller mer en ti min til noen kan ta hånd om din samtale. Greit, så venter jeg ti min, men neida. Da sier de det bare en gang til. Så det endte med at jeg la på siden jeg ble så irritert. Skal prøve å kommunisere med han derre datamaskin mannen igjen i morgen, og håper jeg har bedre lykke da!

Såå var det tid for å hente ungene på skolen. Jeg startet bilen som vanlig da jeg kjørte hjemmefra. Men så skrur jeg av bilen fordi jeg sto i køen til "carpoolen", og når jeg skal starte bilen igjen da! Nei. Det gikk ikke. Det var utrolig flaut og folk begynte å tute og sånn. Stakars meg. Så jeg ringte jeg min vertsfar, også måtte jeg liksom prøve å forklare hva som var gæern med bilen, ikke det at jeg er så veldig god på bildeler på norsk, men når jeg atpåtil skal prøve å forklare dette på engelsk! Så det gikk ikke så bra. Så endte med at det kom en tauebil som ga meg strøm så jeg kunne starte bilen (batteriet var ødelagt,) også dro vi ned på verksted og fikk et nytt batteri satt inn :) Jippiii..

Sååå over til noe litt mer koslig! På slutten av min "arbeidsdag" tenkte jeg å ta med hunden og jentene på tur. Og mens vi vandrer nedover veien sier plutselig syvåringen min: "Susanne, do you know what?" Og jeg svarer jo nei, for jeg vet jo ikke hva.. "I love you!" Det var veldig søtt sakt og veldig uventet, så det jeg greier å få frem var: "What? Do you?". Hahah. Stakars syvåring. Men tror ikke hun hørte hva jeg svarte, for hun var allerede igang og snakke om noe helt annet. Hun har sakt det sånn såvidt en gang før, men da trodde jeg bare at jeg hørte feil. Søte syvåringen!




På lørdag var Martin og jeg på Six flag og tok masse berg og dal baner osv. Det var veldig gøy, og nå har jeg tilogmed sesongkort :D (koster $50 for sesongkort og $35 for en en dags billett, så kostet meg ikke så mye ekstra.) Jeg tok ikke noen bilder fra parken, men pytt pytt. Martin gjorde jo det da :)

Det var vel egentlig alt jeg hadde å si for denne gang! Skriver igjen snart.
Om to dager skal Martin dra hjem og det kommer til å bli veldig trist! :( Gruer meg!!

((Ps: har lagd film for den andre mnd min nå. Må bare orke å laste den opp! ))

Hejj Håå!