ehm, ja

Gud, jeg trenger et liv. Noen som har ett til overs? Jeg skjønner ikke hva jeg har brukt ca 27 helger på! Jeg har jo ikke en anelse hva jeg kan gjøre. Altså, jeg har jo venner som har lyst til å finne på noe med meg, men vi aner ikke hva vi skal foreta oss, så da sitter vi likesågodt hver for oss, i hvert vårt hus. Greia er at jeg er så sinnsykt lei av å gå på kino, eller egentlig ikke jeg, men de andre er. oog, alle andre steder vi vanligvis går til inkluderer mat eller drikke. Som oftest usund mat og drikke. Jeg orker ikke det! Vi kan jo dra og bowle, men det er typ 30 min unna. Aaaah, nei, jeg ender vel opp på sofaen og ser på film og spiser melkesjokolade. Har fortsatt igjen typ 5 plater. OG nei, er ikke jeg som har drevet og spist på dem, er faktisk min kjære vertsfar. Jeg sa bare:" Hey Ted! There's chocolate in the other fridge if you would like some.." Og etter det har sjokolade mengden minsket med tiden. Til min store glede, fordi da er det han som må bære på kaloriene istedet for meg.

Angående kalorier. Katie sa til meg her om dagen: " you really don't worry about anything else but loosing weight." Da ble jeg sur og svarte: "yes I do, I worry about how cold and rainy it is, and it's in the middle of MARCH!!" Neida. svarte ikke akkurat det. Men nesten. (ikke den delen om mars..)

Det er altså fredag kveld, og (nesten) alle mine venner reiser til vegas i morgen. Men de skal være der til mandag, og jeg hadde aldri i livet fått fri på en mandag. Dessuten er jeg blakk. Uansett tørr jeg ikke å spørre Whitney om å få fri, for hun gir meg slikt et skummelt blikk hver gang hun skjønner at jeg skal spørre om noe, spesielt om jeg kan få fri. Jeg kan sitte inne på rommet mitt i timesvis og manne (kvinne) meg opp til å spørre om noe, men når jeg kommer bort til oppvaskummen (hvor hun ca 99% av tiden er lokalisert,) og jeg trekker pusten og skal spørre om mitt lenge betenkte spørsmål, ser hun på meg, med det skumle blikket sitt. Og alt jeg greier og si er: "do you need any help?". (Jeg vet at hun svarer nei, hvis ikke hadde jeg aldri spurt, hehe, neida..) Så da løper jeg bare tilbake på rommet mitt med halen mellom bena. Jeg har funnet ut at det er veldig lurt og spørre om slike skumle ting mens hun er på jobb. Da kan jeg bare sende henne en mail. Veldig personlig. Men da ser jeg hvertfall ikke øynene hennes. Hun er veldig snill altså! Hun har bare anlagt et skummelt blikk. Jaja. bilde? eehm. ja


Sånn ser Frances ut og sånn ser jeg ut


Meen ja, ha en fin helg. Nå går jeg og vasker klær eller noe annet spennende. Adios
(jeg går bare ned i vaskerommet en, maks to, ganger i uken. Slik at klærne mine ligger der nede i 1 uke, rene, før jeg orker og hente dem. Skjønner virkelig ikke at Whitney ikke hater meg. Sikkert fordi jeg er så morsom)