Åpenbaring

Da var siste lange arbeidsdag over for denne uken. Vi har bla. gått tur med hunden til hestene, vært på lekeplassen, vært på yogurt shack, og hatt vannkrig ute. (Var veldig varmt i dag. Typ 30 grader!) Neste gang jeg jobber på dagen blir til neste uke, som vil si at neste gang begynner jeg på min siste uke med jentuttene! Helt sykt!

Til middag bestemte jeg meg for og lage kjøttkaker og spagetti. Men det gikk ikke så bra. Tror jeg gjorde noe gærent, siden kjøttkakene endte opp flate. Så katie, frances og jeg konkluderte med at det var kjøttpannekaker. Jammy. Meeen, de smakte godt da!

Lagde forresten dobbelt så mye som jeg orket og spise, så da har jeg lunsj i morgen. Jippiii.


På kvelden var jeg på Starbucks i Walnut Creek og møtte noen tyskere.. Spiste cookies og snakket. Men da jeg kjørte hjem fra Starbucks, alene og hørte på musikk, begynte jeg plustelig og tenkte. For jeg har nemlig ikke tenkt på at det at jeg skal hjem, betyr jo også at jeg må forlate noen her. Jeg har bare gledet meg til og komme hjem og møte alle kjente! Jeg har bare tenkt på delen der jeg kommer av flyet, ikke det som må skje før jeg går på det! Jeg ble utrolig lei meg da jeg innså at det faktisk bare er en uke igjen til jeg må si hade til mine to helt fantastiske jenter. Ja, de kan være vanskelige noen ganger, men minnene jeg sitter igjen med er positive og glade minner. Jeg kommer nok aldri til og glemme disse jentene, og de har lært meg så utrolig mye, om dem, og ikke minst om meg selv. Det er jo dem jeg kom hit for, barna. Jeg ville jo til USA og passe på barn! Jeg har et så spesielt forhold til Katie og Frances, på en helt annen måte enn jeg har hatt til noen andre mennesker før, og som jeg sikkert aldri kommer til og oppleve igjen.

Jeg innså nettopp det at det snart er på tide og si farvel til mine søte små godklumper av noen jenter. Og historien endte med at jeg satt og hylgrein i bilen mens jeg kjørte.. The end